|
Det
var natt til 07.03.06 marerittet skjedde, det ringte på døren kl 23.15
om kvelden og jeg gikk ut for og se hvem det var. Det var en jente i
tenårig årene som stod på døren, og lurte på om det var vi som hadde
valper til salgs. Jeg var trøtt og sa ja det var da det. Hun spurte da
om hun kunne få se valpen som var til salgs, og jeg gikk for og hente
valpen som var til salgs. Når jeg kom ut med valpen fikk hun holde den.
Hun spurte om hun kunne få se ev av de andre valpene i en annen farge (
denne valpen var bt), og jeg så ikke noe galt i det. Eller jeg tenkte
meg ikke om og gikk for å hente en av de andre soble valpene, når jeg da
kom ut igjen så var jenten og valpen min borte. Jeg fikk helt panikk og
ringte politiet og reiste ut for og leite etter valpen min, men jeg så
verken henne eller valpen igjen.
Han var bare da 6 uker og ikke klar til å forlate moren sin. Jeg ga aldri opp håpet om og finne han, men trodde aldri jeg fikk se han igjen. Så kom det i Førde avisen 04.04.07 at det var en rasehund som hadde sprunget løs i mange dager. Det var og bilde av hunden som var av farge bt. Jeg tok da kontakt for dette var en bt tibbe. Det var dyrebeskyttelsen som den gang hadde hunden. De sa at det var en hund i 2 års alderen så da fikk jeg et lite håp om at det var king som var der oppe. Jeg var mye i kontakt med dyrebeskyttelsen i Førde i den tiden og de var til stor hjelp for meg. Jeg valgte og ta dna test av den hunden og begge foreldrene og sente det inn til annalyse. Dyrebeskyttelsen var veldig behjelpelig med å hjelpe meg. Det var de som tok han med til veterinær og fikk tatt dna test av han. Jeg fikk noen uker senere tlf i fra vetrinærhøgskolen, at det var ikke min hund som var i Førde. Men jeg gav ikke opp og finne king igjen, Men begynte og tenke at jeg aldri fikk han igjen. Men så kom dagen som jeg aldri hadde trodd. Jeg fikk telefon i fra en person som hadde vert på besøk i stavanger. De kunne fortelle at naboene der hadde en bt tibbegutt som stod på terrassen og at de hadde fortalt at den var stjålen på klepp i fjor. jeg reiste inn for å se om jeg så hunden, men den stod da ikke ute, Var litt redd for at de skulle kjenne meg igjen, så jeg gikk bare raskt fordi for og se om jeg så han. Dette var på søndagen. Mandagen reiste jeg opp til politiet og annmelte saken. Jeg ringte opp på onsdagen og spurte hvordan det gikk, og da fikk jeg beskjed om at de hadde fått inn så mye at det ble ikke gjort noe før uti neste uke. Noe som jeg ikke hadde tid til og vente på. På torsdagen reiste jeg reiste opp og fikk kopi av alle papirene og reiste til politiet i stavanger. Personen som hadde tipset meg var med meg og var til stor hjelp for meg. De var med til politiet og støttet meg. Jeg fortalte min historie og de sin historie. De kunne være med meg opp for og se om det var min hund. Jeg reiste til adressen og politiet kom. Politiet gikk og snakket med de og de sa at det var en blandingshund og at de ikke hadde noen papirer på hunden. Politiet kom med hunden bort til meg og spurte om det var en blandingshund og jeg sa at dette var ikke noe blandingshund og at jeg ville ta dna test av han. Politiet og jeg tok hunden med ned til dyrlegen i stavanger, og de kunne hjelpe med og ta blodprøven av hunden. Så politiet var med inn og tok blodprøve av hunden. Når dette var gjort sa politiet av juristen hadde bestemt at hunden skulle tilbake til nåværende eigere. Jeg reiste hjem og hentet foreldrene til king og reiste til dyrlegen på tu som hjalp meg og ta blodprøve av hundene. De ble sent inn på Norges veterinærhøg skolen for analyse. Når mandagen kom ringte jeg til Norges veterinærhøg skolen og hørte om de hadde fått prøvene. Jeg fortalte at dette var en hastesak og at politiet var innblandet. De hadde da fått i fra foreldrene men ikke av valpen. Når tirsdagen kom så ringte jeg på ny og de hadde fått alle blodprøvene og at de ville sette i gang med en gang. Torsdagen kom og jeg ringte på ny de hadde fått svar på prøvene og det var min hund. De fakset over bekreftelse på at det stemte blodprøvene og at det var min hund. Når faksen var kommet reiste jeg inn på ny til politiet i stavanger, men de kunne ikke gjøre noe siden juristen som hadde saken min satt på Sandnes og de fikk ikke tak i han. Jeg ble anbefalt og reise til Sandnes og se om jeg fikk snakke med han. Jeg gjor det men han var gått for dagen. Jeg fikk telefonnr hans så jeg kunne snakke med han dagen etterpå. Jeg ringte kl 08.00 fredags morgen og fikk snakke med han. Han kunne ikke love noe men skulle ringe meg senere på dagen. Jeg reiste opp på klepp lensmanns kontor og spurte om ikke de hadde fått faksen i fra Norges veterinærhøg skolen. Og det hadde de. De ringte da til juristen for å snakke med han. Klokken 09.45 ringte juristen til meg og fortalte at de skulle reise og se om de fant hunden på adressen. Ca 45 min etter det ringte vaktleder ved stavanger politi kammer og fortalte at hunden var på politistasjonen og at jeg kunne hente han. Jeg var da rask i bilen for og reise og hente han. Når jeg kom inn på stasjonen måtte jeg hennvenne meg i luken og jeg ventet spent på at king skulle komme ut igjennom dørene. Etter et par minutter kom han ut igjennom dørene og jeg kunne endelig få han i armene mine. Han var tillitsfull og snill. Jeg reiste til dyrlegen for å få full sjekk på han, og alt var bra med han, men han var litt tynn. Så endelig kan jeg slappe av etter 16 mnd med leiting etter MIN KING.
|
